Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Familier velger sine egne liv.

Jeg vil gjerne lage ett innlegg selv etter inspirasjon fra ett tidligere innlegg som handler om en alenemor som snakker om at hun også trenger barne fri, å vil bruke sin fritid på nøyaktig det hun vil uten å bli dømt!

Er sammen med barnefaren, faktisk på vei til 9 ende året, å vi har en sønn sammen på 6 år. Vår lille familie med en hund og en katt itilegg. På sommeren pleier vi å reise på ferie, til en eller annen plass her, campingtur der vi ligger i telt i Mandal f.eks. Poenget er vi gjør litt forskjellige ting fra sommer til sommer. Av og til i året kan det bli noen "små utflukter" her og der.

Så kommer den store greia her, av og til så har vi faktisk barne fri eller noen vi også kan kalle "hver vår tur" Vi har ett sosialt liv utenfor familie liv, spesielt jeg som mor. Jeg nevner vell mor, fordi en "mor" får verre ting på seg vist hun går ut på byen eller er ute på mye ting uten å ha sitt eget barn med. Gjør far det så er det ikke så farlig, for han må jo få kose seg med gutta han! Jeg vet også at her jeg bor f.eks eller generelt overalt så er det mange som liker å syns og mene om andre å deres liv. Spesielt de som ikke kjenner deg så godt selv, de bare antar ting at sånn er det bare for det er jo det de ser på "utsiden"  jeg bryr meg egentlig ikke fordi de vet ikke hvordan jeg lever, de vet ikke min bak historie,samtidig jeg tenker FUCK OFF, forhold deg til deg selv og ditt liv istedet eller syns du jeg skal blande meg oppi det du gjør og ikke gjør? Kanskje jeg og andre har noe å mene på der? Så er du en av de som leser dette å sitter med sånne tanker, prøv å tenk litt om igjen!

Jeg er ikke perfekt mor, jeg er ikke ett perfekt menneske. Det kommer jeg nok aldri til å klare å oppnå. Men det jeg vet med meg selv er at jeg gjør så godt jeg kan å lærer stadig nye ting om meg selv som mor og som menneske.

Må fortelle at vi har 4 sett med besteforeldre som er fanatiske, alle vil ha en bit av Nicholas. Vi spør ikke ofte om barnevakt, men skulle det være noe at vi trenger barnevakt fordi vi vil på noe så spør vi. Å det er ikke ofte, for det meste er det de som spør oss om å få ha han på overnatting, enten det er en dag, helg eller flere dager om gangen. Jeg ser på oss som utrolig heldige som har de mulighetene der liggende for oss, ikke alle har det sånn. En ting er at vi selv for barne fri, en annen ting er det at det er bare bra at gutten vår får omgås andre voksne folk enn barne mammaen og pappaen sin. Han trenger jo litt fri fra oss igjen. Han trenger noe annet å snakke om enn bare oss, skole og ting som skjer i vårt område. Når han kommer tilbake til oss eller skolen så er det jo fint for han å ha noe å snakke om vist det skulle komme opp hva de har gjort i helgen, hvem har det vært hos og osv. Han har fått opplevelser, minner og osv. En dag skal jo han bli voksen å skal ut i den store verden for seg selv. Å da er det jo litt bra at han kan klare seg uten oss foreldre. For når en tid kommer senere, så er ikke vi på denne planeten.

En av mine beste barndoms minner er faktisk da jeg var enten hos bestemor eller bestefar. Husker godt bestemor, hun og hennes samboer pleide å ta meg med i helger og ferier på hyttetur. Der fisket vi på isen, kjørte snø skuter, plukket tyttebær og krøke bær. å koste oss på kveldene. Utenfor var det en sjø med fjære. Pleide å gå ned dit å hoppe på steinene å plukke på små sneglehus. Vi gjorde masse ting sammen bare oss 3. Bestefar derimot pleide å ta meg med på lange kjøreturer, der vi tullet å vaset i bilen snakket om masse morsomme ting og lo som bare det sammen, eller så tok han meg med på multe bær plukking. Når jeg nevner bestefar, så var jeg der oppi Finnmark rett før sommerferien, da kunne jeg å bestefar sitte å "mimmre" sammen om gamle tidene vi hadde å alt det vi gjorde. Jeg er så veldig glad for at jeg har fått den muligheten til å "knytte" så sterke bånd til de. De var verdens beste besteforeldre i mine øyner. Selv om jeg var veldig glad i mine egne foreldre, så var det ingen som slo dem for de var jo ikke mine foreldre igjen. Jeg kan å huske at hver søndag dro jeg til bestemor av meg selv for å lese hennes se og hør blader, eller bare det å sitte å snakke med henne der hun forteller historier fra krigen eller generelt om ting hun visste om, etter jeg var hos henne så dro jeg opp til bestefar. Sånn var mine søndager i ett par år. jeg elsket jo å være med de, å på den måten tenkte jeg at jeg har jo ikke de for alltid. Hvorfor ikke benytte tiden jeg har med de?

Den muligheten ønsker jeg også for at min sønn også skal få, å det er ikke noe jeg føler for å ha dårlig samvittighet for og kommer aldri til å ha uansett hva andre måtte si og mene! For tid får både jeg og sønnen min sammen ellers.

Når jeg kommer tilbake til min samboer og meg. Når vi ikke har barnevakt, så hender det av og til om en av oss er hjemme så går den andre ut. Vil den andre ha besøk å trenger at den andre går ut igjen så skjer det å. Men hvordan vi tenker å benytte av vår "fritid" er opp til oss, så lenge vi kommer før eller siden hjem. Den som drar på fest eller har seg ett par glass får sove neste dag eller igjen stoppe å drikke på ett par timer vist den skal opp med ungen. Har fått spørsmål hvorfor gå ut å drikke når du heller kan dra på kino eller gjøre noe edru greier? Vell min tid er min tid, da gjør jeg det jeg har lyst til ikke hva alle andre mener på som er det "rette" å gjøre. det rette kan være for dem, men det behøver ikke å være det rette for meg igjen. Jeg er mamma Jeanette og jeg er den Jeanette blant venner og meg selv. Om Samboeren har kompis på besøk, de bruker den eneste stuen vi har, hva skal jeg gjøre vist jeg skal være redd for at folk skal prate om at jeg går ut eller de ser meg ute på kveldene? Skal jeg glo i veggen? Forstyrre guttkvelden bare med å være der? Kanskje min samboer har lyst å ha alene tid med sine venner? snakke om ting som gjerne jeg ikke har behov for egentlig å vite? Nei da stikker jeg heller ut enn å sitte her!

Er jeg en dårlig mor av den grunn? Nei, jeg mener på at jeg gir sønnen min mat, husly, kjærlighet, oppdragelse, klær, leker, en seng å sove i og behov som han trenger enten det er mentalt eller fysisk vist jeg skal forklare på den måten jeg klarer å gjøre.

Vi må huske at vi alle er forskjellige, velger å leve livene oss forskjellige så lenge det lar seg gjøre på en god måte. Folk som tror de vett hva som skjer i hvert enkelte sitt hjem, bare fordi de ser det der og da, hører i fra andre sine meninger. Det er ikke det samme i mine ører at de har hele "vettet" med seg. De tror det, men om folk tror det er sånt så er de  bra dumme og naive om de gjør det etter min mening. For å sid et på en ganske så "brutal" hard måte.

Dette var noen av mine budskap for denne gang, enten om jeg har rett eller ikke så er det slik jeg ser ting for meg. Kanskje dette kan gi en inspirasjon for andre som er veldig "dømmende" ovenfor andre sine liv enn sitt eget. Husk en ting å se tilbake på det du selv gjør, det er ikke sikkert det alltid er like perfekt i andre sine øyner.

(Innlegget er ikke ment for å "støte" noen, dette er laget for hvordan mange mødre og fedre egentlig har det, den redselen de har og tankene rundt akkurat dette "tabu" temaet.)

Ingen kommentarer



Usaklige og personangrep kommentarer blir hverken svart på eller postet, Om du er svært uenig i det jeg skriver, så kreves det folkeskikk og liker du deg ikke her inne på bloggen så kan du fint bare komme deg ut her i fra! Les før du skriver noe i sinnet eller en forsøk på å prøve å være ekkel bak tastaturet bare fordi du er anonym:

Jeg har Dysleksi (skrive vansker) her!

Ip-adresse og rapportering her!

En blogger har sin mening!

Dette her gjelder enkelt personer som ikke klarer å tenke seg om før de slenger dritt, men til dere andre som ikke gjør det. Vil jeg takke for kommentarene og synsvinkler...Det er deres kommentarer som er "Gull verdt" å lese:) Dette ble vist en lang tekst....


    Follow on Bloglovin

    Skriv en ny kommentar

,


            www.blogglink.no
              Norske blogger
                  bloglovin
                    hits